I begynnelsen av mai 2009 meldte meteorologene en periode med uvanlig fint og varmt vær på Vestlandet. Jeg bestemte meg da for å gjøre en roadtrip på Nordvestlandet, som jeg da knapt hadde besøkt. Om morgenen den 14. mai, etter en overnatting i telt ved Vågåvatnet, krysset jeg Strynefjellet, som ennå var helt dekket av snø, på vei nummer 15 til Stryn. Den siste delen av denne fjellovergangen går igjennom tre tunneler, før den kommer ut i friluft og lavere terreng i øvre del av Hjelledalen. Idet jeg kom ut av den siste tunnelen, Ospeli-tunnelen, ble jeg møtt av et fantastisk utsyn vestover. Kombinasjonen av nyutsprunget bjørkeløv og snødekte Sunnmørsalper var uforglemmelig. Oppe på Strynefjellet hadde vårløsningen bare såvidt begynt, men i Hjelledalen var våren allerede på sitt vakreste.

For en gangs skyld var det en rasteplass å stoppe på der utsikten var på sitt flotteste. Jeg tok fram kamera og stativ og begynte å komponere et bilde. Kontrastomfanget, forskjellen mellom det mørkeste og det lyseste, var enorm, siden scenen inneholdt både skyggelagt skog og snødekte fjelltopper badet i sol, og var mye større enn noe kamera kan fange i en enkelt eksponering. Selv vanlig bracketing var utilstrekkelig. Men jeg var forberedt. I 2009 hadde jeg lært meg bruk av HDR, High Dynamic Range, og jeg tok derfor en serie HDR-tilpassede eksponeringer som jeg senere satte sammen i Adobe Photoshop. Resultatet ble et ferdig bilde som kom ganske nær det jeg så med øyet. Men det er selvfølgelig intet bilde som kan erstatte det å faktisk være til stede i slike stunder som denne vårmorgenen i Hjelledalen.