Høringsuttalelse til Nye Asker kommune, med kopi til Fylkesmannen

La meg innlede denne høringsuttalelsen til planene for Jørnsåsen med en personlig skildring av Holmsbu og landskapet omkring Holmsbu som jeg skrev forsommeren 2016, da jeg og min familie leide en hytte på søndre del av Holmsåsen, som er åsen umiddelbart nord for Holmsbu sentrum. Denne skildringen kan forhåpentligvis illustrere noen av de landskaps- og naturverdiene som Jørnsåsen og Holmsbu-området innehar, og som ikke fullt ut kan fanges i en rent faktabasert beskrivelse.

”Idet jeg heiser opp persiennene i stua, blir jeg nok en gang møtt av en utsikt jeg aldri hadde trodd vi skulle få fra en forholdsvis rimelig hytte i åsen ovenfor Holmsbu, og da jeg går ut på den store terrassen, blir denne betagende utsikten enda noen hakk bedre. Jeg ser den velkjente kjernen av overnevnte tettsted [Holmsbu], med Odden og hotellet og havna, stikke ut i den mørkeblå, vindoppjagede Drammensfjorden som en liten, hvit pilespiss, og omkring dette forfriskende fjordsynet er det på alle kanter ruvende, skogkledde åser.

Mest iøynefallende er den store, lange åsen i vest, på den andre siden av fjorden, som ifølge kartet heter Høyenåsen, og som har en høyde på 242 meter. (…) Sett fra vårt utkikkspunkt på søndre Holmsåsen virker imidlertid den hundre meter høye åsen sønnenfor oss [Jørnsåsen], åsen som skiller bebyggelsen i Holmsbu fra jordbrukslandskapet ved Jaren, nesten like stor som Høyenåsen. Egentlig kunne den godt ha vært kalt Holmsbuåsen, for den begynner så å si i Holmsbu, hvor den stikker en tå ut mellom Privaten og Gjestgiveriet, som for å kjenne på vannet i havna. Men isteden heter den altså Jørnsåsen. (…)

Denne morgenen viser Jørnsåsen seg fra sin aller mest attraktive side. I en østvendt helling, nedenfor den frodige barskogen som draperer åsens øvre deler, gløder det vårgrønne løvet til en lund av høyreiste asketrær med slik tydelighet at det er en fryd å se (…).

Fra hele åsen strømmer uopphørlig de klare og beroligende lydene som utgjør fuglesang på Hurum i mai – sangen til svarttrost, som er for kompleks og fløytelignende og uforutsigbar til at det er mulig å etterligne den, og sangen til rødvingetrost, som følger et fastere mønster, med tre klare, ringelignende rop, etterfulgt av et lengre parti med kvitreaktig ”småprat”. Av og til høres også de lange trillene til bokfink, og de langtrukne galene til grønnspett.

Vi må nyte konserten mens vi kan – alt i begynnelsen av juni vil det være mindre sang enn nå, og om noen uker vil den være over for i år. Da vil bare uglene bryte stillheten på Jørnsåsen inntil tre årstider har passert, og mars måned enda en gang bringer begynnelsen på en ny vår.

I østlig retning, som er den baksiden av hytta vender mot, er det ingen markant ås å se, siden vi der har skogen på den åsen vi er på, Holmsåsen, i umiddelbar nærhet, og i nord fortsetter den samme åsen lang og slak innover til gården Ås, som dominerer toppens flate, dyrkbare platå. (…)

Moment 1 – Jørnsåsen som en avgjørende del av landskapsrommet som karakteriserer Holmsbu og omegn

Som jeg håper skildringen over illustrerer for dem som ikke kjenner Holmsbu-området så godt fra før av, utgjør den ubebygde og skogkledde Jørnsåsen en helt essensiell del av det vi kan kalle Holmsbu-landskapet. Det vil si, egentlig snakker vi her om den delen av Jørnsåsen som fortsatt er forholdsvis urørt, siden den sørvestre delen av åsen, som man ikke ser fra Holmsbu, allerede er bygd ut med en hel del hytter.

Denne gjenværende delen av Jørnsåsen består av den høyeste delen av denne åsen, som ligger cirka 90 til 100 meter over havet, samt denne åsens bratte nordre og østlige skråninger. Det meste av denne delen av Jørnsåsen – og især åsens høyeste parti, samt det nordlige partiet – er stort sett veldig godt synlig fra Holmsbu sentrum, Holmsbu kirke, Holm gård og søndre del av Holmsåsen.

Jørnsåsen, slik den er i dag, er derfor en uunnværlig del av det spesielle landskapsrommet som bidrar til å skape den kjente ”Holmsbu-opplevelsen”. En av rollene den relativt høye, urørte og frodige Jørnsåsen spiller er at den bidrar til å ”ramme inn” den historiske og svært bevaringsverdige trehusbebyggelsen i Holmsbu sentrum og langs Holmsbubakken, og det lille og idylliske dalføret som denne bebyggelsen ligger i. Den sjeldne visuelle effekten av dette må ikke undervurderes, og er utvilsomt en av de mange kvalitetene til Holmsbu-landskapet som gjorde det så høyt verdsatt blant kunstmalerne som oppholdt seg der på begynnelsen av 1900-tallet.

Men Jørnsåsen spiller også andre roller for opplevelsen av Holmsbu som sted enn rent visuelle – den bidrar også til å bringe naturen, i form av fuglesang og dyreliv, helt inn i Holmsbu sentrum.

Denne åsen er også den siste som kan inneha denne rollen, siden de andre høydedragene rundt Holmsbu, som Helleneberget og Holmsåsen, allerede er bygd nesten helt ut.

En så stor og voldsom utbygging som den som nå er foreslått i de overnevnte reguleringsplanene for Jørnsåsen sør og Jørnsåsen nord, vil fundamentalt forandre hele åsens karakter, hvilket igjen vil forandre opplevelsen av Holmsbu-landskapet dramatisk.

Dette er sterke ord, men jeg tror ikke de utgjør noen overdrivelse. Selv om de vest- og nordvendte skogkledde skråningene mellom åsens høyeste punkt og Holmsbu skulle forbli upåvirket av utbyggingene, hvilket synes høyst tvilsomt slik planene nå ser ut, vil profilen til Jørnsåsen, som er åsens viktigste landskapsfunksjon, bli sterkt visuelt forringet, siden mye av den frodige skogen på toppen av åsen nødvendigvis vil måtte felles, og siden omfattende bebyggelse, i verste fall i form av rekkehus eller blokker med flere etasjer, vil ”punktere” og erstatte de grønne og fredfulle linjene som er der i dag.

Dette er, slik jeg vurderer det, fullstedig uakseptabelt, og det tror jeg mange av innbyggerne og hytteeierne i Holmsbu og omegn vil være enig i. Den planlagte utbyggingen vil ikke bare rasere mye av grunnlaget for den særegne opplevelsen som så mange i dag forbinder med Holmsbu, den synes også å være helt i strid med vanlige anbefalinger fra landskapsarkitekter, og med hensynet til eksisterende beboere og hytteeiere, og med rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden, for å nevne noe.

Vi kunne også trekke inn det eldgamle kulturlandskapet ved Jaren-gårdene, like sør for Jørnsåsen, hvor deler av bebyggelsen visstnok stammer fra 1600-tallet, og det står digre løvtrær som kan være mange hundre år gamle.

Det er viktig å huske at området vi snakker om er forholdsvis lite i arealmessig utstrekning – bare noen hundre meter i luftlinje hver vei. I et så lite landskapsrom skal det ikke mer enn et fåtall ubetenksomme inngrep til før en kraftig forringelse er et faktum.

Holmsbu-området, og sørvestre Hurum generelt, har til nå, stort sett, utviklet seg på en helt forbausende god og rolig måte. De færreste andre historiske tettsteder og småbyer i Norge er i en så heldig situasjon som Holmsbu. Men den utbyggingen som nå er foreslått vil, hvis vedtatt i sin nåværende form og sitt nåværende omfang, bryte tvert med denne harmoniske utviklingen, og sette Holmsbu i fare for å lide samme skjebne som for eksempel Son og Drøbak. Det må ikke skje. De som skal avgjøre denne saken, må ikke la det skje.

Det er for øvrig all grunn til å tro at utbygging på den kommunale tomten på toppen av åsen vil påvirke landskapet i enda større grad enn det 3-D-skissen gir inntrykk av. En studie av høydekurvene på kartskissen viser nemlig at deler av den planlagte bebyggelsen vil bli liggende helt ute på kantene av bratte skrenter i terrenget. Videre tilsier erfaring fra andre slike utbygginger på eller ved åskanter at nesten alle trær som begrenser utsikt eller kveldssol over tid blir kappet ned.

Det samme gjelder den nordlige delen av Jørnsåsen Sør-utbyggingen.

At en privat aktør, som Jørnsåsen Eiendom AS, åpenbart setter sitt ønske om å tjene penger foran hensynet til Holmsbu-landskapet, overrasker vel ingen. Men at Hurum kommune, som burde ha satt andre enn kommersielle hensyn først i denne saken, var villig til å bygge ut sin tomt, på toppen av Jørnsåsen, på en så voldsom og uforsiktig måte, og dermed til å sette det som kanskje er det vakreste og mest besøkte området på hele Hurum-halvøya i fare, det overrasker og gjør inntrykk.

Mitt og mange andres håp er nå at nye Asker kommune vil utvise bedre dømmekraft enn Hurum kommune gjorde, og bruke kommunesammenslåingen, og det mye omtalte nye fokuset på natur og miljø, som en anledning til å skrinlegge begge disse utbyggingsprosjektene – i hvert fall i deres nåværende form. De er altfor omfattende, og kommer også, etter hva jeg kan se, med altfor få forundersøkelser og utredninger.

Moment 2 – Jørnsåsen som et viktig område for naturmangfoldet

Som nevnt i den innledende skildringen av Holmsbu-landskapet, er det et svært rikt fugleliv i skogen på Jørnsåsen, især i den øvre og den nordre delen. Foruten vanlige fuglearter som kjøttmeis, bokfink og svarttrost, hekker det her etter all sannsynlighet rødvingetrost, som er mindre vanlig, og hakkespetten grønnspett, som er en indikasjon på eldre naturskog, samt kattugle. På sene vårkvelder kan man til tider tydelig høre fløytetonene til uglene i skogen på Jørnsåsen helt inn i bebyggelsen i Holmsbu sentrum. Det er grunn til å tro at barskogen og blandingsskogen i de lange skråningene og dalsøkkene mellom toppen av Jørnsåsen og Holmsbu har betydelige naturverdier, og at en del av den kan klassifiseres som såkalt naturskog, dvs. skog som ikke har vært utsatt for noe særlig hogst i nyere tid, og som i stor grad har fått utvikle seg naturlig.

Moment 3 – Jørnsåsen sett i forhold til de rikspolitiske retningslinjene for Oslofjordsregionen

Jeg vil også minne om de rikspolitiske retningslinjene for Oslofjordsregionen, som kan leses på https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1993-07-09-726, og Jørnsåsen ligger så nær ytre del av Drammensfjorden at den må kunne kalles kystnær natur. I de overnevnte retningslinjene står det blant annet at

”Innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen idag og i fremtiden. (…) Naturgrunnlaget skal forvaltes på lang sikt, ut fra hensynet til naturens mangfold, produktivitet og evne til fornyelse. Karakteristiske hovedtrekk i naturtype og landskap må søkes opprettholdt, og verdifulle lokaliteter, forekomster og arter må tas vare på innenfor det økologiske samspill i sine miljøer. (…) Det må legges vekt på å bevare karakteristiske kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og enkeltstående eksempler på den særegne kystkulturen i området. (…) Grunnlaget for allmenn rekreasjon skal trygges og utvikles videre. Mulighetene for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturmiljø i kystsonen må opprettholdes og forbedres. (…) Oppføring av nye boliger, næringsbebyggelse og tilhørende bygninger og anlegg bør foregå i tilknytning til eksisterende tettsteder. I byggeområdene skal det legges vekt på å sikre friområder og naturelementer som sammenhengende grøntstrukturer i nærmiljøet. (…) I disse områdene skal det legges vekt på en langsiktig forvaltning av naturverdier og kulturlandskap, som grunnlag for landbruk, vern og allmenn rekreasjon. (…) Kommunene skal legge retningslinjene til grunn i kommunal planlegging og enkeltsaksbehandling i forhold til plan. I saker hvor det treffes enkeltvedtak, har kommunen ansvar etter forvaltningsloven § 17 første ledd for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. (…)” (Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1993-07-09-726, mine uthevninger)

Enten Jørnsåsen ligger innenfor ”RPR-sonen” eller ei, så synes det for meg klart at hvis retningslinjer som dette skal være verdt noe i praksis, så må de innebære at slike sentrale landskapselementer, naturområder og friluftsområder som Jørnsåsen ved Holmsbu må skånes for slike storstilte utbygginger som den som nå er foreslått i de overnevnte planene. Jørnsåsen er en av de viktigste delene av det kystnære Holmsbu-landskapet, og et tilflukssted for flere mindre vanlige fuglearter, og en sannsynlig lokalitet for naturskog, og det eneste større turområdet i skog som ligger i gangavstand fra Holmsbu for både gammel og ung. (På Jørnsåsen er det blant annet en trimløype og flere turstier.)

Nesten hele kystsonen mellom Holmsbu/Knivsvik i nord og Rødtangen i sør er allerede sterkt preget av hyttebebyggelse. Jørnsåsen er så å si det siste noenlunde intakte skogsområdet i denne sonen (om vi ser bort ifra Holtnesdalen–Kolåsen, sør for Jaren).

Moment 4 – bevaringen av Holmsbu som ”Norges vakreste tettsted” og en av nye Askers fremste turistattraksjoner

Som jeg allerede har vært inne på, handler denne saken om langt mer enn kun bevaringen av selve Jørnsåsen. Den handler også om bevaringen av det som noen har kalt ”Norges vakreste tettsted”, Holmsbu. Dere som skal avgjøre denne saken må spørre dere selv hva Holmsbu – og sørvestre Hurum – skal være i framtiden. Skal Holmsbu få fortsette å være den bortgjemte, romantiske perlen mellom store, skogkledde åser, ved den vakreste delen av Drammensfjorden, som dette stedet fortsatt i stor grad er – et sted hvor man kan få en liten pause fra hverdagen og moderniteten, finne roen og oppleve noe av historiens sus og naturens nærhet – eller skal Holmsbu på brutalt og dramatisk vis bli ”utvidet” med flere hundre nye boliger, hvorav mange vil være temmelig fremmedartede (siden det er nevnt blokk- og/eller rekkehusbebyggelse) sett i forhold til den klassiske trehusbebyggelsen som preger stedet nå, og i løpet av få år bli forvandlet til en hel liten ”by” hvor den roen, stedsidentiteten og stemningen som nå eksisterer der er mer eller mindre borte, og tapt for alltid?

Jeg vil oppfordre dere til å utsette enhver avgjørelse i denne saken til dere har vært på en befaring i området, helst i mai–juni, når stedet viser seg fra sin aller mest sjarmerende side. Videre vil jeg oppfordre dere til å studere og ta lærdom av utbyggingene og konfliktene som har funnet sted i Son og Drøbak, for eksempel. Begge disse stedene hadde en gang mye til felles med Holmsbu, men er i løpet av de siste tiårene blitt utsatt for flere store utbygginger som har tatt lite eller intet hensyn til disse stedenes tradisjonelle karakter, med den følge at mye av det særpreget og den atmosfæren som gjorde dem så elsket har forduftet, og at naturområdene som omgav dem er forsvunnet.

Det ville være en tragedie hvis noe lignende skulle skje med Holmsbu. Steder som Holmsbu og sørvestre Hurum er sjeldnere enn hva mange synes å tro, og Holmsbu kan faktisk konkurrere med de mye omtalte ”sørlandsbyene” hva bebyggelse, beliggenhet, landskap, utsikt og historie angår – selv om Holmsbu selvfølgelig er mindre i utstrekning. Det er noe som må ivaretas og forvaltes på en ”bærekraftig” måte, og ikke kastes vekk til fordel for masseutbygging og kortsiktig økonomisk gevinst.

Anbefaling

Den foreslåtte utbyggingen på den kommunale eiendommen, på toppen av Jørnsåsen, og på vestre og nordre del av Jørnsåsen, må skrinlegges helt, ettersom den er uforenelig med bevaring av Holmsbu og Holmsbu-landskapet, og likeledes med bevaring av landskapet rundt Holmsbu kirke.

Den andre foreslåtte utbyggingen, på tomten til Jørnsåsen Eiendom AS, må enten skrinlegges eller reduseres kraftig i omfang, og i alle fall trekkes godt vekk fra de høyere deler av åsen, og fra Holmsbu kirke.

Blokkbebyggelse, og/eller rekkehus i flere etasjer, må for all del unngås, og det må ikke gis tillatelse til oppføring av store og ruvende næringsbygg, og spesielt ikke slike som tar form av digre og visuelt håpløse grå, brune eller svarte ”bokser”.

De landskapsmessige og kulturhistoriske verdiene må utredes på en langt mer grundig måte før man går videre med noe som helst.

Sørvestre Hurum, fra Klokkarstua og Knivsfjellet til Tronstad gård, Holmsbu og Holtnes, bør foreslås for staten som framtidig landskapsvernområde og/eller kystnær nasjonalpark.

***

Jeg vil avslutte med noen ord om meg selv, selvfølgelig ikke for å reklamere for meg selv, men i håp om at det kan øke den lille vekten som måtte bli tillagt denne høringsuttalelsen.

For det første vil jeg peke på at jeg ikke er bosatt på Hurum-halvøya, og at jeg heller ikke eier noe som helst der. Jeg har, slik sett, ingen snever egeninteresse i dette. Den eneste grunnen til at jeg skriver dette er at jeg og min familie gjentatte ganger har besøkt Holmsbu-området i årene som har vært, at vi er blitt svært, svært glade i dette området, og at vi synes det ville være helt forferdelig trist hvis det skulle bli utsatt for en slik gigantutbygging som nå er foreslått.

For det andre vil jeg framheve at jeg i en periode på omkring ti år var involvert i lokalhistorisk arbeid, natur- og landskapsvern og fornminneregistrering på den andre siden av Oslofjorden, først og fremst på Jeløy, som har en del til felles med sørvestre Hurum, men også på steder som Mosseskogen. Disse aktivitetene munnet ut i to store bøker – en om Jeløy (”Oslofjordens perle”), som jeg sto bak, og en om Mosseskogen og omegn, som det var velforeninger som gav ut, men som jeg bidro med store deler av materialet til. Så jeg vet litt om hva jeg snakker om – jeg har vært involvert i og skrevet om slike saker som dem jeg har tatt opp i denne høringsuttalelsen i lang, lang tid.

For det tredje har jeg siden cirka 2004 fartet land og strand rundt, både i oslofjordsområdet og i andre deler av Norge, som skribent og fotograf. Når jeg nå betrakter Holmsbu, har jeg et stort sammenligningsgrunnlag, og når jeg sier at Holmsbu og landskapet omkring har store verdier, og kvaliteter som er sjeldne, så er det en uttalelse som er basert på en sammenligning med hundrevis av andre kystnære lokaliteter rundt om i landet. Dere får ta det for hva det er verdt, jeg har etter beste evne forsøkt å formidle hva som nå står på spill.

Med vennlig hilsen

Edmund Schilvold

23. januar 2020

Addendum:

Merknad vedrørende manglende offentlig tilgjengelighet:

Hvilke navn og saksnummer disse reguleringsplanene for Jørnsåsen har nå, i nye Aker kommune, er i skrivende stund (23. januar 2020) ukjent, siden ingen av disse planene synes å være tilgjengelige på kommunens websider, verken på https://www.asker.kommune.no/samfunnsutvikling/saker-pa-horing-og-kunngjoringer/ eller noe annet sted.

Dette til tross for at Røyken og Hurums Avis av torsdag 9. januar 2020, på side 10, skriver det følgende: ”Høringsfristen for de tre detaljreguleringsplanene skulle opprinnelig gå ut 10. januar. Men på grunn av kommunesammenslåingen og overføring av data fra de tre kommuner til ny hjemmeside, er fristen nå forlenget til 27. januar.”

Dette synes å indikere at høringsfristen ble utsatt fordi planene på grunn av tekniske problemer ikke var tilgjengelige på kommunens nettsider i tiden før 10. januar 2020, og at planene skulle bli lagt ut på disse i god tid før den nye fristen, 27. januar. Men i dag, 23. januar 2020, er altså ikke disse planene tilgjengelige. At de faktisk ikke er tilgengelige ble bekreftet av Jorunn S. Tryti i Asker kommune i 11-tiden i dag. Ifølge Håvard Kilhavn dukket planene opp på overnevnte webadresse rundt 15. januar, men nå er de ikke å finne.

Dette innebærer at jeg må basere denne uttalelsen på de opplysninger som er framkommet i Røyken og Hurums Avis.

Oppdatering: På kvelden 23. januar var planene endelig å finne på overnevnte webside.

Ny oppdatering, 18. september 2020: I skrivende stund er skjebnen til Jørnsåsen og Holmsbu-området dessverre fortsatt uavklart, etter hva jeg vet. Fylkesmannen leverte i januar en innsigelse til disse planene, men det er usikkert hvorvidt den er tilstrekkelig omfattende til å stoppe raseringen av sørvestre Hurum.

Noe annet som også er forunderlig, er at selv om både Naturvernforbundet og Holmsbu Vel hevdet å ha sendt egne høringsuttalelser til Nye Asker kommune angående denne saken, i januar, var det i begynnelsen av februar, etter hva jeg kunne se, fortsatt ikke registrert noen uttalelser fra disse to foreningene i det digitale systemet til kommunen. Det lå diverse høringsuttalelser der, inkludert den jeg har gjengitt over, men ingen fra Naturvernforbundet eller Holmsbu Vel.

Underlig er det også at ingenting synes å ha blitt skrevet om denne saken siden januar, hverken av Røyken og Hurums Avis eller andre. Jeg finner i hvert fall ingenting på nett. Hva dette kommer av kan jeg bare spekulere på.

Like påfallende er det at det sist vår ble felt en hel del nydelige, eldre hengebjørker i området ved søndre del av kirkegården til Holmsbu. Disse trærne hadde, etter hva jeg kan bedømme, ikke nådd slutten av sin levetid, og var ikke syke. Hvorfor skjer dette samme vår som utbyggingen av Jørnsåsen var planlagt igangsatt? Det er mulig at det ikke er noen sammenheng, men disse trærne sto like ved grusveien som utbyggerne ønsker å gjøre om til en av adkomstveiene for feltene på Jørnsåsen. Hvis noen har noen tips som kan bidra til å oppklare dette, er det mulig å sende meg en melding via denne websiden.

Oppdatering 31. januar 2021: Denne høringsuttalelsen har fått godt over to hundre besøk bare nå i januar, noe som er svært gledelig. Men, kjære leser, det er ikke nok å klikke seg innom her og så returnere til Facebooks virtuelle verden. Hvis du er forskrekket over den planlagte ødeleggelsen av Holmsbu og omegn, og ikke vil at Nye Asker kommune skal gå videre med denne skandaløse vandaliseringen av sørvestre Hurum (opprinnelig vedtatt av gamle Hurum kommune), så må DU ta kontakt med Asker kommunes folkevalgte NÅ, og gi dem KLAR BESKJED om at dette IKKE går an, og så vil tiden vise om Nye Askers mye omtalte «grønne» profil er noe mer enn bare en maske for asfaltsvarte og betonggrå pengeinteresser! Jeg bruker sterke ord, ja, men det mener jeg det er god dekning for. Hvis denne utbyggingen blir endelig vedtatt, vil så og si hele Jørnåsen — åsen rett ved Holmsbu sentrum — hele kulturlandskapet sør for Holmsbu kirke og mye av Ravnsborg- og Jaren-området bli forandret til det ugjenkjennelige. Vi snakker ikke om to–tre anonyme rekkehus med gress på taket, men om en ny BY! Du finner en liste over personer det kan være aktuelt å kontakte — blant andre dem i formannskapet i Asker kommune — her. Ring eller send noen av dem en mail i dag. Jo flere engasjerte borgere de hører ifra, dess bedre. Se https://www.asker.kommune.no/politikk/rad-og-utvalg/?c=200200212#result