Gledelig jul! (Med noen tanker om hva julen egentlig handler om)

I skrivende stund er det enda en gang julaften, og en gledelig jul ønskes alle venner, kunder og kontakter!

Jeg har alltid vært, og er fortsatt, svært, svært glad i julen, og jeg husker spesielt julene da jeg var gutt og etterhvert tenåring som noen av de største og fineste opplevelsene livet hadde å tilby! Julen var et av årets aller største høydepunkter, og den lange vinterens fremste lyspunkt, og vi feiret den slett ikke bare i noen få dager, men i to eller tre uker, til trettende eller tyvende dag jul …

Når så julen til slutt ugjenkallelig var over, et godt stykke ut i januar en gang, var det ikke noe snakk om «vel overstått» — å nei, bare det å høre naboer si de ordene fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. For jeg elsket julen, mer enn noen annen høytid og noen annen festlig anledning, og hadde det vært opp til meg, hadde jeg gjerne latt den vare i en hel måned.

Hva var det med julen som var så fascinerende og så fantastisk for en gutt og etterhvert ung mann som meg? Hyggelige julekort, gaver og god mat utgjorde absolutt verdifulle deler av den, men det aller, aller, aller viktigste var, uten tvil, de vidunderlige stemningene.

Disse stemningopplevelsene handlet om noe langt mer enn bare vanlig forventning og spenning og «koselighet», og også om noe mer enn det man vanligvis legger i uttrykket «julestemning». Hvis jeg sier at de var store og noen ganger til og med skjellsettende og uforglemmelige opplevelser av møter med det skjønne, det mystiske og det hellige, yter jeg dem i hvert fall litt mer rettferdighet, selv om bare dem som selv har erfart slike stemninger kan forstå fullt ut hva jeg prøver å formidle.

Jeg husker for eksempel sene, fredfulle kvelder hvor de fleste vanlige lys var slått av, og det nylig pyntede juletreet, med sin stjerne og sine lys og sine lange bånd av glitter strålte alene i det varme og stille mørket, og det var som om noe helt annet og mye større og vakrere og mer eventyrlig enn noe av det en vanligvis opplever for en stakket stund hadde gjort sin inntreden i verden. Jeg husker også hvordan jeg gjorde julen til en anledning til å hente fram vakre gamle serviser og forseggjort sølvtøy og broderte duker fra skap og skatoll, hvor det duftet litt søtt og stramt av forgangne tider, og hvordan de møtene med skjønnhet og kunstneriske uttrykk og tradisjonell estetikk, bevart igjennom skiftende tider og mange tiår, over flere generasjoner, fra tippoldeforeldres og oldeforeldres tid og fram til min egen, gjorde dype og, innser jeg nå, livsvarige inntrykk på meg.

Jeg kunne også nevne de blå timene ved vinduer pyntet med glitrende stjerner og hjerter og engler, eller eksperimentene med røkelse som helt siden oldemors tid hadde ligget nedpakket i en skuff, eller stundene med levende lys i alle slags gamle staker og dekorasjoner rundt om i stua — lys som skinte på og speilet seg i blankpusset kobber og messing og sølv, men det får jeg si mer om en annen gang.

Julen var kort sagt en herlig tid, og jeg har ofte tenkt med meg selv at om kristendommen så ikke hadde bidratt med noe som helst annet enn den oppløftende estetikken og de dimensjonene av glede og håp og undring som gjør julen til noe langt mer enn bare en feiring av vintersolverv — selv om jeg er klar over at solvervet utvilsomt både kan gis og har hatt en dypere betydning enn den rent verdslige — så ville julen, slik vi nå har kjent den her i Norge og i resten av Europa i mange hundre år, likevel ha mer enn rettferdiggjort kristendommens eksistens.

Så viktig mener jeg julen og julehøytiden er og har vært, og ikke bare for meg og min familie, selvfølgelig, men for millioner av mennesker, over mange generasjoner, og, ikke minst, for utallige barn, for det er ikke tvil om at julen er spesielt stor og viktig for barn, som gjerne har en større evne til å la seg fange av stemninger og leve seg inn i øyeblikket enn de voksne. I julen og alle dens tradisjoner har vi noe uhyre verdifullt, som vi må hegne om og videreføre og ta vare på, uansett hva som skjer ute i verden, og som vi ikke må la forsøk på kommersialisering eller forvrengning eller statlig regulering få forstyrre og ødelegge, og som vi tvert imot bør søke å «gjenerobre» som en essensiell anledning til refleksjon, ro, samvær, hygge, letthjertethet, glede, kreativitet og kontemplasjon, og som en stor del av det som gjør livet her på de nordlige deler av den nordlige halvkule verdt å leve.

Glem aldri det følgende, kjære leser, som sjelden eller aldri blir framhevet i historiebøkene, nemlig at et av våre tidligere naboland, det kommunistiske Sovietunionen, forsøkte å forby og avskaffe julen som religiøs høytid!

Min lille «julegave» til leseren er denne linken til et usedvanlig fint slideshow, laget av YouTube-profilen Faces of Ancient Europe, som jeg synes fanger det julen er, eller bør være, på en svært god måte.

Video/slideshow laget av Faces of Ancient Europe

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s