I 2008, altså for elleve år siden, skjedde noe veldig gledelig: Undertegnende ble valgt til redaktør for et ambisiøst bokprosjekt om Mosseskogen og omegn, derunder Verket og Kambo (alle steder i Moss kommune). Prosjektet hadde på det tidspunktet, da jeg kom inn i bildet, allerede vært underveis i et par års tid, kanskje noe mer. Bakgrunnen var konflikten knyttet til ideene om å legge store deler av overnevnte skog, som i skrivende stund fortsatt er et av de viktigste kystnære natur- og friluftslivområdene på fastlandet i nordre Østfold, ut for massiv boligutbygging, og de mest sentrale initiativtakerne til prosjektet var Lars Olav Brandsæter og Ernst S. Andersen, utrøttelige pådrivere for vern av skogen, samt Solveig Haug Urdal, Kambos store patriot. Egil Jensen, en annen lokal ildsjel, var også ganske tungt involvert i en periode. Selv ble jeg trukket inn i prosjektet på grunn av min omfattende erfaring med publisering av bøker — i 2008 hadde jeg nettopp forfattet og designet diktboken På lengselens gåtefulle vei, og to år tidligere hadde jeg gjort det samme med den store regionale suksessen For alltid Jeløy. En hyllest til Oslofjordens perle. Akkurat Mosseskogen visste jeg ikke så veldig mye om, men som den ivrige naturverneren og lokalhistorikeren jeg var, fattet jeg snart interesse for dette nye prosjektet. Jeg kunne heller ikke unngå å føle en sterk sympati for disse lokalpatriotene som jeg nå møtte. Norge hadde vært et bedre sted hvis det fantes flere mennesker som dem!

I 2009 var vi i full gang. Det ble avholdt en rekke kveldsmøter, noen i lokalene til Egil Jensens Steinhaugen, andre hjemme hos Lars Olav Brandsæter. Engasjementet var stort, til tider kanskje litt vel stort, men alt i alt må jeg si at jeg synes vi hadde det veldig hyggelig og spennende. Det ble også arrangert vandringer på kryss og tvers på de mest avsides steder inne i skogen, med blant andre Ernst S. Andersen og Egil Jensen som guider, og meg selv som tungt lastet fotograf. Andre dager gikk mye tid med til min forsiktige avfotografering av Andersens talentfulle malerier, som kunstmaleren og klassisisten Tor Sværd Sørensen hadde en viktig rolle i eksekveringen av. Videre var jeg på flere egne oppdagelsesturer i skogen, ofte til de rareste tider på døgnet, og alltid, selvfølgelig, med et Canon speilreflekskamera i ryggsekken og solid stativ hengt over skulderen.

Andre forhold som fortjener nevnelse er arbeidet som ble nedlagt av Mosseskogen Vel og Kambo Vel for å skaffe økonomisk støtte til prosjektet, samt innsatsen som ble gjort i forbindelse med utarbeidelse av alle slags forskjellige kart over det aktuelle området.

I løpet av perioden 2008 til 2011 ble for øvrig bokkomiteen utvidet til å omfatte Bjørn Westby og Knut Werner Eriksen. Arnulf Johannessen var inne i bildet i en kortere periode i forbindelse med skrivingen av historien om jernverket, arbeiderboligene og Cellulosen på Verket.

I 2011 var vi kommet så langt med både tekstene, bildematerialet og finansieringen at vi kunne begynne å tenke på trykkingen av den kommende praktboken. Jeg begynte å utarbeide et utkast til layout og design av boken, som ble vist fram for komiteen i en sal på Ås, ved arbeidsplassen til Brandsæter. Alt så ganske lovende ut. Vi snakket om publisering høsten 2012.

Våren 2011 ble jeg imidlertid plutselig rammet av akutt øyebetennelse. Jeg kom heldigvis veldig raskt til øyelege, men i kjølvannet av betennelsen fikk jeg merkelige og etterhvert kroniske smerter i muskulaturen inne i øynene. Nærarbeid foran PC-en i mer enn korte stunder av gangen ble totalt umulig. Bokprosjektet måtte legges på is, og etter lengre tid med øyeproblemer ble jeg nødt til å trekke meg som redaktør, siden det var umulig å si når jeg ville kunne begynne å jobbe med boken på vanlig måte igjen.

Til tross for alt dette har altså bokprosjektet fått en lykkelig slutt. I 2017 steppet blant andre Brandsæter inn i redaktør-rollen, og med god hjelp fra et dyktig lokalt trykkeri fikk Mosseskogen, Verket og Kambo sin praktbok til slutt, selv om designet mitt ikke kunne fullføres. Når det gjelder meg selv har jeg endelig, etter årevis med usikkerhet, kommet meg veldig. Øynene mine har ikke den utholdenheten de hadde før krisen i 2011, men med tanke på hvordan det kunne ha gått, har jeg vært svært, svært heldig, og det er jeg uendelig takknemlig for. Nå kan jeg omsider glede meg over å bla i den fine boken som alt arbeidet for rundt ti år siden endelig har munnet ut i, og en tredje lokal bok kan settes i bokhyllen, ved siden av de to andre.

Forhåpentligvis vil Mosseskogen, «skogen ved Mossefjorden», snart få sitt velfortjente vern!

Edmund Schilvold
August 2019

P.S. Dersom du er interessert i å kjøpe boken, kan du ta kontakt med Lars Olav Brandsæter; tlf. 901 09 435.

Link til omtale i Moss Avis av publiseringen av boken (noen av opplysningene i avissaken er ikke helt korrekte)

Link til side hvor trykkeriet forteller litt om trykkingen av Mosseskogen-boken.