Jeløy i Oslofjorden har en veldig spesiell geologi. Knapt noe annet sted i Norge finner man så mye eksponert og lett synlig vulkansk stein. Dette gjelder særlig kysten på øyas søndre og sørvestre del, i områdene ved Alby og Røed. Her kan man for eksempel observere store partier med såkalt rombeporfyr helt oppe i dagen. Denne har en flott rødlig farge, særlig når den er fuktig. Noen steder danner den store berg og klipper, andre steder ligger den som rullesteiner og steinblokker i fjæra.

Bildet over var en av de første studiene jeg gjorde av dette særegne vulkanske kystmiljøet på søndre Jeløy. I det ser vi både den rødlige rombeporfyren og den mer fiolette basalten. Det viser, foruten de spennende fargenyansene i selve steinen, hvordan bregnen sisselrot har klart å finne et livsgrunnlag i en av sprekkene i denne steinen. Vi ser også noen partier med gulaktig bronselav. Begge disse plantene er typiske innslag i den vulkanske kystnaturen på søndre Jeløy, og gjør den enda mer spennende visuelt sett.

På et mer allegorisk plan kan bildet sies å symbolisere overlevelse mot alle odds. En liten plante, Livet, makter å overleve, og til og med å frambringe en grønnfarge som stråler av livskraft, på tross av de vanskelige omgivelsene, men også på grunn av dem.

Komposisjonelt sett er både farger, linjer og lysforhold viktige. De naturlige sprekkene i steinen er plassert slik at de mer eller mindre faller sammen med Det gylne snitt-linjer, og dessuten slik at hovedtyngden av steinen virker å ligge over de små bregnebladene, som dermed framstår som enda mer sårbare.

Videre er rødt og grønt såkalte komplementære farger.

Når det gjelder lys, er perifere deler av bildet, som i det opprinnelige fotoet var så framtredende at de virket distraherende, dempet ved hjelp av «dodge and burn», slik at oppmerksomheten til betrakteren rettes mot det fotografen mest ønsker å vise.

Dette bildet var et av bildene jeg hadde med på en utstilling på Galleri Henrik Gerner i 2007. En kunstkjenner mente det var utstillingens beste bilde!