«Åpent brev» til Bjerkreim kommunestyre, sendt ut per e-post til alle kommunestyrets medlemmer 16. mars 2022. (Bjerkreim er en av de største og mest naturskjønne kommunene i Rogaland fylke – og i Norge!)

Kjære politikere og folkevalgte i Bjerkreim kommune,

Jeg går med dette til det for meg helt uvanlige og ekstraordinære skritt å ”maile” samtlige kommunestyremedlemmer i en kommune på grunn av en utbyggingssak – spørsmålet om vindindustri på Faurefjellet – som, etter hva jeg forstår, dere skal ha en avgjørende avstemning om i morgen, torsdag 17. mars 2022.

La meg begynne med en kort personlig historie. For om lag syv år siden, i 2015, flyttet jeg hit til Rogaland fra Østlandet for å begynne å studere teologi, samt for å få en miljøforandring, etter at jeg i over ti år hadde arbeidet som frilansjournalist, natur- og landskapsfotograf og forfatter i oslofjordsregionen. Siden da har jeg av ulike grunner fartet rundt over store deler av dette fylket, og vært på mange hundre ulike turer knyttet til fiske og friluftsliv og fotografering, så jeg tror jeg kan si at jeg nå kjenner Rogaland bedre enn de fleste, og min klare konklusjon er at den naturen og de kulturlandskapene som vi er velsignet med her i dette fylket kan måle seg med det meste hva skjønnhet og storslagenhet og variasjon angår, ikke bare her i Norge, men til og med om man ser på sammenlignbare områder andre steder i verden – området som det ikke er veldig mange av – eksempelvis British Columbia i Canada, Tasmania i Australia og «sørøya» i New Zealand, som jeg selv så med egne øyne på mine reiser for en del år siden.

Noen tror meg kanskje ikke helt når jeg sier dette – det er så altfor lett å ta det man har for gitt, spesielt hvis man har vært omgitt av det hele eller det meste av livet – men det jeg sier er faktisk ikke noen overdrivelse. Mange av landskapene i Rogaland utgjør natur i ”verdensklasse”, det kan det ikke være tvil om, og fjell- og innsjønaturen i de indre delene av Bjerkreim kommune kan sies å danne en av de virkelige kronjuvelene i Rogalands fantastiske natur. Så å si midt i dette ligger Faure, eller Faurefjell, hvis skjebne dere nå snart skal avgjøre.

Denne naturen og denne arven, kjære representanter, er hva vi som norske borgere – og, når vi snakker om Bjerkreim, ikke minst dere – har et særskilt forvalteransvar for. Jeg vil sterkt oppfordre dere til å tenke nøye over hva det innebærer. Om det skulle være slik at dere selv ikke er interessert i natur og friluftsliv, eller ikke helt evner å se hvilke skatter dere er omgitt av, så har dere like fullt et ansvar for å verne om, og å unnlate å ødelegge, den naturen og de kulturlandskapene som vi her snakker om, som må klassifiseres som noe av det flotteste og mest spesielle Norge – og verden – er i besittelse av.

Dere må huske at dette ikke handler om en enkelt fjelltopp eller ett enkelt platå, men om hele det eventyrlige ”landskapsrommet” som Faurefjell er en del av, siden moderne vindindustrifelt, på grunn av de voldsomme dimensjonene på mastene og bladene, og støyen som produseres av turbinene, i praksis påvirker en sone på flere kilometer i alle retninger – noe avhengig av topografien i det aktuelle området, selvfølgelig. Hva Faurefjell angår, så er dette et forholdsvis flatt platå, omgitt av store, vide daler og digre innsjøer. Det betyr i klartekst at eventuelle ”monstermøller” på Faure vil bli godt synlige – altfor godt synlige – i ”mils omkrets”. Hele opplevelsen av denne delen av Rogaland og Bjerkreim vil bli fundamentalt forandret – for all overskuelig framtid.

Videre er det i nettopp dette området – nærmest umiddelbart sør for Faurefjell – at vi finner kildene til Bjerkreimselva, som ikke bare er et av Norges største gjenværende uregulerte vassdrag, men en av Norges fremste lakseelver, og en av Bjerkreims og Rogalands største turistattraksjoner. Her finnes det enorme muligheter for nye og naturvennlige næringer, inkludert reiselivsrelaterte. Men det er landskapet ved disse kildene som et eventuelt vindindustrifelt vil vansire, og muligens også bidra til å forurense.

Til slutt vil jeg peke på at et område på mellom 40 og 50 kvadratkilometer (litt avhengig av hvordan man regner) tidligere idyllisk hei- og vassdragsnatur i vestre del av Bjerkreim kommune, ved kildene til elva Ogna, nå er vandalisert av vindindustriutbygging, og i praksis gjort totalt verdiløst både som fiske- og friluftsområde og som for eksempel hytteområde. Igjen: Mer enn 40 kvadratkilometer, eller nesten ti prosent av Bjerkreim kommunes areal, er allerede ofret på vindkraftens ”alter”. Er ikke det nok?

Overnevnte gigantfelt ved kildene til Ogna foringer for øvrig til og med opplevelsen av Brusand-området, som er hele syv kilometer unna i luftlinje – så enorme er møllene, og så synlige er de i landskapet.

Merk også at jeg ikke en gang har nevnt det enorme vindindustrifeltet ved Bue og Søyland og Sikvaland, eller det mindre, men visuelt sett katastrofale feltet i den før så vakre Noredalen i Sandnes kommune (det beryktede ”Vardafjellet”).

Jeg håper virkelig at de av dere som har vurdert å stemme for prosjektet på Faurefjell nå, etter en god natts søvn, gjør det som er det eneste riktige og fornuftige å gjøre, nemlig å stemme NEI – slik mange av dere lovet å gjøre, eller indikerte at dere ville gjøre, i fjor, i 2021, og at alle vi som nå ser med skrekk og fortvilelse på det som er i ferd med å skje i Bjerkreim, omsider får noen uventet gode nyheter!

Med vennlig hilsen

Edmund Schilvold (M.Th.)

---

Nytt «åpent brev» (påminnelse) sendt ut til alle medlemmer av Bjerkreim kommunestyre 10. juni 2022.

I denne utsendelsen la jeg til følgende informative og skarpe avsnitt:

«Store områder i nærheten av Rogaland er også nylig blitt ødelagt eller sterkt redusert i verdi av såkalte «vindparker» – egentlig industriområder. Oppe på heia mellom Tonstad/Sirdal og Kvinesdal/Knaben er nå rundt regnet førti kvadratkilometer (fordelt på to ulike områder) med tidligere jomfruelig fjellnatur beslaglagt av «skoger» av roterende «snurrebasser», samt tilhørende anleggsveier. Dusinvis av hytteeiere har fått utsikten fra og freden på sine eiendommer ramponert, og det uten noen form for formell ekspropriasjon eller erstatning, så vidt meg bekjent. Man må spørre: Lever vi fortsatt i et demokrati og i en rettsstat?«

Kjære politikere og folkevalgte i Bjerkreim kommune,

Jeg går med dette til det for meg helt uvanlige og ekstraordinære skritt å ”maile” samtlige kommunestyremedlemmer i en kommune på grunn av en utbyggingssak – spørsmålet om vindindustri på Faurefjellet – som, etter hva jeg forstår, dere skal ha nok en viktig avstemning om i nær framtid.

Dette er en oppdatert versjon av mailen jeg sendte dere i mars. Jeg tillater meg å sende den på nytt nå, siden noen av dere kanskje ikke leste den forrige.

La meg begynne med en kort personlig historie. For om lag syv år siden, i 2015, flyttet jeg hit til Rogaland fra Østlandet for å begynne å studere teologi, samt for å få en miljøforandring, etter at jeg i over ti år hadde arbeidet som frilansjournalist, natur- og landskapsfotograf og forfatter i oslofjordsregionen. Siden da har jeg av ulike grunner fartet rundt over store deler av dette fylket, og vært på mange hundre ulike turer knyttet til fiske og friluftsliv og fotografering, så jeg tror jeg kan si at jeg nå kjenner Rogaland bedre enn de fleste, og min klare konklusjon er at den naturen og de kulturlandskapene som vi er velsignet med her i dette fylket kan måle seg med det meste hva skjønnhet og storslagenhet og variasjon angår, ikke bare her i Norge, men til og med om man ser på sammenlignbare områder andre steder i verden – området som det ikke er veldig mange av – eksempelvis British Columbia i Canada, Tasmania i Australia og sørøya i New Zealand, som jeg selv så med egne øyne på mine reiser for en del år siden.

Noen tror meg kanskje ikke helt når jeg sier dette – det er så altfor lett å ta det man har for gitt, spesielt hvis man har vært omgitt av det hele eller det meste av livet – men det jeg sier er faktisk ikke noen overdrivelse. Mange av landskapene i Rogaland utgjør natur i ”verdensklasse”, det kan det ikke være tvil om, og fjell- og innsjønaturen i de indre delene av Bjerkreim kommune kan sies å danne en av de virkelige kronjuvelene i Rogalands fantastiske natur. Så å si midt i dette ligger Faure, eller Faurefjell, hvis skjebne dere nå snart skal avgjøre.

Denne naturen og denne arven, kjære representanter, er hva vi som norske borgere – og, når vi snakker om Bjerkreim, ikke minst dere – har et særskilt forvalteransvar for. Jeg vil sterkt oppfordre dere til å tenke nøye over hva det innebærer. Om det skulle være slik at dere selv ikke er interessert i natur og friluftsliv, eller ikke helt evner å se hvilke skatter dere er omgitt av, så har dere like fullt et ansvar for å verne om, og å unnlate å ødelegge, den naturen og de kulturlandskapene som vi her snakker om, som må klassifiseres som noe av det flotteste og mest spesielle Norge – og verden – er i besittelse av.

Dere må huske at dette ikke handler om en enkelt fjelltopp eller ett enkelt platå, men om hele det eventyrlige ”landskapsrommet” som Faurefjell er en del av, siden moderne vindindustrifelt, på grunn av de voldsomme dimensjonene på mastene og bladene, og støyen som produseres av turbinene, i praksis påvirker en sone på flere kilometer i alle retninger – noe avhengig av topografien i det aktuelle området, selvfølgelig. Hva Faurefjell angår, så er dette et forholdsvis flatt platå, omgitt av store, vide daler og digre innsjøer. Det betyr i klartekst at eventuelle ”monstermøller” på Faure vil bli godt synlige – altfor godt synlige – i ”mils omkrets”. Hele opplevelsen av denne delen av Rogaland og Bjerkreim vil bli fundamentalt forandret – for all overskuelig framtid.

Videre er det i nettopp dette området – nærmest umiddelbart sør for Faurefjell – at vi finner kildene til Bjerkreimselva, som ikke bare er et av Norges største gjenværende uregulerte vassdrag, men en av Norges fremste lakseelver, og en av Bjerkreims og Rogalands største turistattraksjoner. Her finnes det enorme muligheter for nye og naturvennlige næringer, inkludert reiselivsrelaterte. Men det er landskapet ved disse kildene som et eventuelt vindindustrifelt vil vansire, og muligens også bidra til å forurense.

Til slutt vil jeg peke på at et område på mellom 40 og 50 kvadratkilometer (litt avhengig av hvordan man regner) tidligere idyllisk hei- og vassdragsnatur i vestre del av Bjerkreim kommune, ved kildene til elva Ogna, nå er vandalisert av vindindustriutbygging, og i praksis gjort totalt verdiløst både som fiske- og friluftsområde og som for eksempel hytteområde. Igjen: Mer enn 40 kvadratkilometer, eller nesten ti prosent av Bjerkreim kommunes areal, er allerede ofret på vindkraftens ”alter”. Er ikke det nok?

Overnevnte gigantfelt ved kildene til Ogna foringer for øvrig til og med opplevelsen av Brusand-området, som er hele syv kilometer unna i luftlinje – så enorme er møllene, og så synlige er de i landskapet.

Merk også at jeg ikke en gang har nevnt det enorme vindindustrifeltet ved Bue og Søyland og Sikvaland, eller det mindre, men visuelt sett katastrofale feltet i den før så vakre Noredalen i Sandnes kommune (det beryktede ”Vardafjellet”).

Store områder i nærheten av Rogaland er også nylig blitt ødelagt eller sterkt redusert i verdi av såkalte «vindparker» – egentlig industriområder. Oppe på heia mellom Tonstad/Sirdal og Kvinesdal/Knaben er nå rundt regnet førti kvadratkilometer (fordelt på to ulike områder) med tidligere jomfruelig fjellnatur beslaglagt av «skoger» av roterende «snurrebasser», samt tilhørende anleggsveier. Dusinvis av hytteeiere har fått utsikten fra og freden på sine eiendommer ramponert, og det uten noen form for formell ekspropriasjon eller erstatning, så vidt meg bekjent. Man må spørre: Lever vi fortsatt i et demokrati og i en rettsstat?

Jeg håper virkelig at de av dere som har vurdert å stemme for prosjektet på Faurefjell nå gjør det som er det eneste riktige og fornuftige å gjøre, nemlig å stemme NEI – slik mange av dere lovet å gjøre, eller indikerte at dere ville gjøre, i fjor, i 2021, og at alle vi som nå ser med skrekk og fortvilelse på det som er i ferd med å skje i Bjerkreim, omsider får noen uventet gode nyheter!

Med vennlig hilsen

Edmund Schilvold (M.Th.)