Utdrag fra en søknad skrevet i 2015

Jeg er nå 36 år gammel, og har i en rekke år vært involvert i kunst- og kulturrelatert arbeid. Høsten 2003 kom jeg tilbake til Norge etter å ha studert designrelaterte fag i Sydney, Australia i nærmere to år – hovedsakelig fordi en familiesituasjon gjorde det nødvendig for meg å være til stede her hjemme. Livet tok en noe annen retning enn jeg hadde tenkt, og jeg begynte å arbeide på frilansbasis som journalist og fotograf for avisen Moss Dagblad, samtidig som jeg ble selvstendig næringsdrivende og begynte å bygge opp en egen virksomhet knyttet til skriving, fotografering og grafisk design.

Jeg kunne da forholdsvis lite om de to førstnevnte feltene, men jeg tror alle som kjenner meg er enige om at jeg alltid har hatt en personlighet preget av kreativitet og nysgjerrighet, og i løpet av noen måneder hadde jeg lært meg nok til at jeg kunne påta meg ulike oppdrag. Dette var mye takket være avisen, der vi nær sagt hver dag ble kastet ut i nye situasjoner, og det var et ufravikelig krav om å prestere i forhold til en deadline, som aldri var mer enn noen få dager unna.

Bokprosjektet om Jeløy 

Dere etterspør erfaring med gjennomføring og realisering av konkrete prosjekter. Den samme høsten som jeg begynte å jobbe i avisen, besluttet jeg også å begynne på et bokprosjekt. Temaet jeg valgte var Jeløy, øya som ligger like utenfor sentrum av Moss by, og som helt siden 1800-tallet har vært kjent som ”Oslofjordens perle”. Dette var et område som jeg hadde et spesielt forhold til fordi jeg hadde tilbrakt flere år av barndommen der, og fordi den uvanlig rike naturen og de mange historiske stedene der hadde gitt meg noen av de beste opplevelsene i mitt liv. Jeg så for meg en ganske omfattende og påkostet bok med både tekst og bilder av høy kvalitet – en ”praktbok” som ville sette en ny standard for lokale bøker i Moss, som ville bidra til å øke bevisstheten om de store verneverdiene på øya, som ville gi meg og min virksomhet en publisitet som ville være vanskelig å oppnå med andre metoder.

I 2004 var jeg i full gang med dette prosjektet, som jeg altså holdt på med samtidig med at jeg jobbet for Moss Dagblad. Selv om jeg sjelden jobbet mer enn rundt 25 timer for avisen per uke, vil jeg tro at dette sier noe om min arbeidskapasitet og min evne til å takle press og holde flere tanker i hodet samtidig. Ofte var det slik at dagen begynte med noen timers jobbing for Moss Dagblad, og fortsatte utover ettermiddagen og kvelden med bokrelatert arbeid i form av skriving, landskapsfotografering, intervjuer eller studier av kildemateriale på biblioteket. Avisarbeidet var hektisk og kortsiktig, bokarbeidet rolig og langsiktig, og dannet for meg en god kombinasjon av oppgaver.

Jeg hadde lite tid til overs til andre sysler, men jeg syntes at det å arbeide mot et såpass ambisiøst og framtidsrettet mål som praktboken om Jeløy var, var så inspirerende og givende at jeg stort sett alltid var tilfreds med tilværelsen.

Kontakten og samarbeidet med kunstnere

Siden den aktuelle stillingen etter hva jeg forstår innebærer kontakt med og utvikling av et kunstnersamfunn og et galleri, vil jeg framheve at både avisjobben og bokprosjektet utover i 2004, 2005 og 2006 brakte meg i stadig større kontakt med nettopp kunstnere og andre kreative personer.

Som journalist gjorde jeg det etter hvert til noe av en spesialitet å oppsøke og intervjue lokale kulturpersonligheter og kunstnermiljøer, og i løpet av noen år ble jeg kjent med flere av de mest aktive og særpregede kunstnerne i Moss – deriblant billedkunstnerne David Sandum og Tor Sværd Sørensen, skulptøren Bruce Naigles, musikeren og gitarmakeren Harald Hougaard, glassblåserne Vibece og David Hurry, og flere andre.

Jeg følgte også utviklingen generelt i alle de viktigste kunstnermiljøene i mosseområdet, inkludert Røed Gård på Jeløy og Pikeskolen og Møllebyen i sentrum av Moss. Familien Mamen på Røed Gård kalte meg etter hvert spøkefullt for ”gårdsjournalisten” deres.

Som forfatter av Jeløy-boken etablerte jeg dessuten kontakt med Jeløys kanskje mest kjente billedkunstner og lokalhistoriker, Edmund Ree, som jeg gjentatte ganger besøkte og intervjuet fram til hans død i 2005. Jeg var da blitt så grepet av denne uvanlige mannens person og historie at jeg bestemte meg for å inkludere en biografi om Edmund Ree i den kommende boken om Jeløy, og å dedisere boken til hans minne, og fra da av ble Jeløy-boken også til en viss grad et samarbeidsprosjekt med Rees familie, og spesielt med sønnen Viggo, den kjente billedkunstneren og biologen som nå er bosatt på Røyse ved Hønefoss.

Publiseringen av Jeløy-boken

Våren 2006 var jeg kommet så langt med bokprosjektet at det virket som en publisering før november og starten på det viktige julesalget kunne være innenfor rekkevidde. Jeg opprettet kontakt med en språkvasker og andre fagpersoner som kunne kvalitetssikre innholdet i boken, og inngikk en avtale om trykking av ca. 2.000 bøker med den anerkjente bedriften PDC Tangen, nå 07, i Oslo. Deretter fulgte et maraton ulikt noe annet jeg til da hadde vært med på, hele sommeren igjennom, for å få tekster, bilder og layout ferdige til trykkeriets deadline i september. Det hele virket som et ganske høyt spill, for trykkeriregningen ville komme på ca. 200.000 kroner, og jeg ante ikke om jeg ville selge nok bøker til å dekke utgiftene. Ingen andre i Moss hadde gitt ut noe tilsvarende før.

Bekymringene mine viste seg imidlertid å være grunnløse. Boksalget tok av nesten umiddelbart. Jeg organiserte dessuten flere arrangermenter der jeg holdt taler for å introdusere boken, og etterpå stilte opp for signering. Det virket som boken hadde truffet en nerve. Folk sto i kø for å sikre seg et eksemplar. Omkring nyttår var det klart at Jeløy-boken, som jeg egentlig hadde gitt tittelen ”For alltid Jeløy: En hyllest til Oslofjordens perle: Nature – kultur – folklore” var den mestselgende lokalbok i mosseområdet noensinne, og sommeren 2007 besluttet jeg i samråd med Libris å trykke et opplag nummer to – 1.500 bøker til.

I dag, åtte år senere, er jeg glad over å kunne si at boken har vært utsolgt siden 2011, og at bokprosjektet om Jeløy er noe av det mest givende og lærerike jeg har gjort i mitt liv til nå.

Atelieret i Møllebyen

Jeg vil tro at det også vil være interessant for dere å vite at jeg selv i flere år hadde atelier i og var en del av et kulturmiljø som kan minne ganske mye om det på Berger. Tidlig i 2007 besluttet jeg å ta fotovirksomheten min et skritt videre, og jeg inngikk da en avtale om leie av et lokale i den gamle industri-relaterte bydelen Møllebyen, ikke langt fra Mossefossen, i samme bygning som der skulptøren Bruce Naigles og dansestudioet Duende den gang hadde lokaler. Jeg investerte i en storformatskriver for foto, og diverse annet utstyr, og tilbød fra og med 2008 blant annet ”fine art” printing og scanning og retusjering av fotografier. Da jeg høsten 2007 hadde min første fotoutstilling, i forbindelse med en kollektivutstilling på Galleri Henrik Gerner, var det med bilder jeg selv hadde fintilpasset og skrevet ut på det nye atelieret.

Leder, lærer og arrangør i forbindelse med kursvirsomhet

Våren 2008 kastet jeg meg dessuten ut i to nye prosjekter. Det var da blitt klart at Moss Dagblad kom til å bli nedlagt, og jeg innså at jeg snart ville måtte se meg om etter en annen deltidsjobb.

Jeg fikk da ideen om å begynne å arrangere fotokurs. Jeg har alltid likt å organisere og gjøre i stand til spesielle begivenheter, og i 2008, etter nesten fem år i en avis og publiseringen av en bestselgende bok følte jeg at jeg hadde akkumulert så mye kompetanse på fotografering, bilderedigering og printing at jeg hadde en del jeg kunne lære bort. Jeg utarbeidet egne opplegg og pensum for kurs og workshops over tre eller fire dager, opplegg og pensum som jeg mente ville tilføre markedet noe som da langt på vei var fraværende, og inngikk avtaler med ulike tilbydere av kurslokaler.

For å gjøre en lang historie kort så har jeg i skrivende stund gjennomført flere enn 30 ulike helgekurs i fotografering. De fleste av disse har funnet sted på Jeløy, men jeg har også arrangert kurs i Valdres, Vågå, Stavanger og Ålesund, samt en ukelang ”fotosafari” i Irland.

Siden dere nevner synliggjøring som en viktig oppgave, vil jeg påpeke at jeg har jobbet svært mye med markedsføring i forbindelse med disse kursene – både i form av annonser i konvensjonelle papirmedier og i form av ulike ”tiltak” knyttet til websider, sosiale medier, nettbaserte kataloger, søkemotorer og liknende.

Jeg tror også jeg kan si at de mange kursene har gitt meg en viss ledererfaring. På nesten hvert eneste kurs har jeg stiftet bekjentskap med en ny gruppe mennesker, ofte fra andre byer og med vidt forskjellige bakgrunner, som jeg så har guidet igjennom både naturområder og nye kunnskapsområder. Ikke sjelden har jeg måttet avverge eller løse mindre uoverensstemmelser mellom to eller tre deltakere, trøste og berolige slitne eller nervøse ”elever”, føre personer uten friluftserfaring trygt tilbake til bilen etter solnedgang, eller gjøre en ekstra innsats for å gi folk som ikke kjenner hverandre fra før en følelse av samhold og fellesskap.

Publiseringen av bok nummer to

Det andre prosjektet jeg begynte på i 2008 var nye bøker. Høsten 2008 befant jeg meg igjen på trykkeriet til PDC Tangen, da for å overvåke trykkingen av en bok med noen av mine dikt, essays og fotografier som jeg hadde gitt tittelen ”På lengselens gåtefulle vei”.

For at ikke søknaden skal bli for lang utelater jeg flere detaljer om denne boken her, men dette verket ble også markedsført ved hjelp av en rekke ulike arrangementer, deriblant diktopplesninger og foredrag i samarbeid med musikeren Harald Hougaard, på steder som Galleri Kvinnelist på Jeløy, Kafé Oliven i Son, Ramme Gård i Vestby, Josefine i Oslo og Lindesnes Fyrstasjon.

Siden 2009/2010 har jeg også jobbet på si med andre bokprosjekter.