Ja, det stemmer: Vi, dvs. undertegnede og visse andre, har fått nok av å sitte og se på det som foregår, og er i skrivende stund i ferd med å starte det vi på sikt håper kan bli en ny elektronisk avis. Begeret er fullt, og lanseringen av en totalt unødvendig kampanje for «vaksinering» av småbarn mot «korona» i utlandet — en kampanje som utvilsomt snart også vil komme til Norge, er dråpen som virkelig får begeret til å flyte over.
Nå er det nok foreløpig litt ambisiøst å snakke om en «nettavis», for det skaper forventninger om daglige oppdateringer, og det er ikke noe vi har kapasitet til å oppfylle akkurat nå, så «nettavis» uttrykker en ambisjon og et håp, og ikke en nåværende realitet, men i en situasjon hvor knapt noen eksisterende norske medier ivaretar det de selv liker å hevde er sin samfunnsrolle, er det bedre med «noe» enn ingenting, tenker nå vi — heller noen ekte nyheter og sannferdige kommentarer i måneden enn et medielandskap hvor bare noen ytterst få nettsteder gir befolkningen litt av den informasjonen den bør få.
Slik verden har utviklet seg over de siste årene, og spesielt siden februar 2020, har alle som er i stand til å gjøre noe et soleklart moralsk ansvar for å gjøre det de kan for å advare sine medmennesker mot det som skjer og det som er i gjære, og Rettferdighet.net er vårt lille, men forhåpentligvis nyttige bidrag til nettopp det. Så klikk deg gjerne allerede nå over til den nye nettsiden, og følg den ved å klikke på menyen nederst i høyre hjørne, slik at du kan bli varslet når vi legger ut nye saker.
Selv har jeg blant annet skrevet, tatt bilder til og publisert to omfattende bøker, hvorav den ene innebar betydelig journalistisk virksomhet, og jeg har også bidratt til og hatt et redaktøransvar for en tredje bok, samt vært «fastlancer» på deltid for en større lokalavis i godt over fire år, så selv om jeg ikke formelt sett er utdannet journalist, og egentlig er utdannet i IT, design og teologi, så har jeg minst like mye praktisk erfaring med skriving og med journalistikk som de fleste litt yngre journalister. Av den grunn tror jeg at jeg kan ha mye å bidra med hva dekning av dagens situasjon angår.
Under følger en presentasjon av Rettferdighet.net:
Velkommen hit. Rettferdighet.net er en ny norsk nettavis, som kommer til å ha et særlig fokus på det som har skjedd i verden over de siste to årene, siden februar 2020, og på hva vi kan vente oss av begivenheter på dette området i framtiden.
De fleste intelligente og velinformerte mennesker i dette landet har allerede lagt merke til en rekke mildt sagt problematiske og kritikkverdige forhold knyttet til den såkalte pandemien, den tilhørende «koronakrisen», testingen og tiltakene, behandlingen av syke og valget av medikamenter, og så videre. De fleste av disse vet også at man kan observere trekk ved samfunnsutviklingen i både inn- og utland som er mildt sagt bekymringsfulle. Vi sikter her til blant annet til forhold som svekker eller kommer i konflikt med retten til å bestemme over egen kropp, til å velge sin egen framtid, til å ha et privatliv, retten til frihet fra unødig overvåking, respekten for menneskelivet og for individet, ivaretagelsen av rettsstaten, og av landets sikkerhet, prinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, etc.
Man har også kunnet, og kan i høyeste grad fortsatt, observere et bemerkelsesverdig tomrom hva dekningen av slike forhold i tradisjonelle norske medier angår. Det ønsker vi å gjøre noe med, i den grad vi er i stand til det. Det gapende tomrommet som nå hersker, der man skulle ha hatt god og upartisk dekning, informasjon og debatt, trenger å fylles for at norske borgere og Norges beslutningstagere skal kunne gjøre gode og kloke valg. Videre må korrupsjonen og lovbruddene som er begått eksponeres og rykkes opp med roten, slik at rettferdighet kan skje fyllest, og at vi som norske borgere igjen kan ha tillit til den staten og det system som vi er en del av og bidrar til å opprettholde.
Det er en av grunnene til at vi har valgt å kalle denne nettavisen og dette nettmagasinet Rettferdighet. Nettopp rettferdighet er mer nødvendig enn på lang, lang tid; og da mener vi både rettferdighet i en juridisk forstand og i den klassiske, filosofiske betydning av ordet, nemlig helse, helhet og velordnethet.
Vi er selvfølgelig fullt klar over at det finnes visse nettaviser og andre medier — alternative medier, som noen kaller dem — som i noen grad forsøker å fylle det gapende tomrommet som vi henviser til over. Det er imidlertid et problem med nesten alle disse alternative nyhetskildene, og det er at de har en eller annen form for politisk eller ideologisk agenda som reiser tvil om det de publiserer er skrevet ene og alene for sannhetens skyld.
Dette problemet har de naturligvis til felles med bortimot alle tradisjonelle medier. Strengt tatt finnes det ingen nøytrale eller upartiske medier, for alle representerer visse valg hva dekning og vinklinger angår. Det mange vanlige lesere ikke innser, men som enhver person som har tilbrakt tid i en redaksjon er klar over, er at all dekning av nyheter og all skriving og redigering innebærer prioriteringer, og derunder siling av informasjon. Dette er uunngåelig, og virkelige problemer, etisk sett, oppstår først når nyhetskilden konsekvent og kontinuerlig følger et system for prioritering og utelatelse av informasjon som ikke er kjent for leseren, og som forsøkes holdes skjult.
Det vi i Rettferdighet.net kan love deg er at vi ikke har og aldri kommer til å ha noen politiske eller ideologiske agendaer som styrer hva vi omtaler, eller hvordan vi omtaler det. Vi er ikke eid av Amedia eller Schibsted eller Polaris. Vi mottar ingen støtte fra stat eller organisasjoner. Vi har intet samkvem med politiske partier eller innflytelsesrike personligheter. Hvordan vi skal finansiere driften av den nye avisen er et åpent spørsmål; inntil videre vil alt være basert på gratisarbeid og dugnad. Vi søker sannheten, og intet annet enn sannheten.
Helt til slutt:
Dette nettstedet har som ambisjon å følge Vær Varsom Plakaten og Redaktørplakaten, i den grad det er praktisk mulig for en nettavis som ikke er en kommersiell virksomhet eller en formell medieorganisasjon.
Vi registrerer at en rekke tradisjonelle norske aviser og andre medier ikke følger noen av disse plakatene eller idealene fullt ut i praksis, selv om de gjerne liker å hevde at de gjør det, og har forpliktet seg til å gjøre det, blant annet fordi vi etter å ha observert dekningen til disse mediene av «koronafenomenet» (den såkalte «koronakrisen») i godt over to år, kan både konstatere og (om nødvendig) bevise at store deler av den norske pressen ikke ivaretar ytringsfriheten (brudd på Vær Varsom Plakaten, del en, og Redaktørplakaten), ikke ivaretar sin oppgave knyttet til «informasjon, debatt og samfunnskritikk», ikke avdekker «kritikkverdige forhold» som burde ha vært avdekket, ikke har beskyttet «enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser» (brudd på Vær Varsom Plakaten, del en), og trolig har gitt etter for press fra størrelser som søker å hindre «fri informasjonsformidling» (brudd på del to av samme), selv om det siste er vanskelig å bevise direkte.
Videre har mange norske medier unnlatt å vise «åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet», og svekket «det klare skillet mellom journalitikk og reklame» (brudd på Vær Varsom Plakaten, del to), og de har heller ikke vært kritiske nok i valg av kilder, eller tilstrebet «bredde og relevans i valg av kilder» (brudd på del tre).
Skrevet av Edmund Schilvold i perioden juli til september 2022
P.S.: Hvis du kan tenke deg å jobbe litt gratis som bidragsyter, i bytte mot å få en plattform å publisere artikler eller essays på, er du velkommen til å ta kontakt. 😉