Ny vei fra Holmsbu til Rødtangen vil føre til mer skade enn gagn – med mindre trasévalget er gjennomtenkt!

Den gamle ideen om ny vei fra Holmsbu-området til Rødtangen på sørvestre Hurum er nylig igjen blitt gjenstand for omfattende diskusjon og debatt, denne gangen på grunn av Nye Asker kommunes forslag om utbygging på Rødtangen. På bakgrunn av dette legger jeg nå ut på nett den konsise ”konsekvensutredningen” jeg skrev og sendte til Hurum kommunes planutvalg sist denne saken var oppe, nemlig høsten 2015. I dette innspillet viser jeg hva følgene av noen av traséforslagene vil bli, og påviser at det såkalte alternativ C, som var det kommunen i 2015 tenkte å gå for (ifølge Røyken og Hurums Avis), faktisk er et av de aller mest skadelige, siden det vil rasere det verneverdige kulturlandskapet på Holtnes – som også er et av de viktigste områdene for friluftsliv på søndre Hurum – og alvorlig forstyrre det biologiske mangfoldet i Holtnesdalen naturreservat.

Sitat: ”Holtnes er et av de vakreste stedene på Hurum” – Erland Vibe, i intervju med undertegnende for noen år siden

Aftenstemning i kulturlandskapet på Holtnes. Vi ser Holtnes’ fremste landemerke, den digre eika, i silhuett mot den blå timen, en fredfull vårkveld i mai, med syngende svarttrost, gryntende rugde (!) og fløytende kattugle. Dette må ikke gå tapt.

Før vi går videre til overnevnte innspill vedrørende valg av trasé for vei til Rødtangen, vil jeg imidlertid si noen få ord om et annet aspekt av ”utbyggingskomplekset” (eller kanskje jeg burde si ”utnyttelseskomplekset”?) som nå truer Holmsbu og sørvestre Hurum, nemlig den foreslåtte gigantutbyggingen på og ved Jørnsåsen, som er den markante, ennå stort sett skogkledde åsen like sør for Holmsbu kirke og kirkegård, og like bak og ovenfor deler av Holmsbu sentrum. Siden jeg alt har gitt selve utbyggingen og dens konsekvenser omfattende behandling i en annen artikkel på dette nettstedet, skal jeg ikke gjenta meg selv her – det jeg vil gjøre nå er å stille følgende spørsmål, nemlig

1. Hvorfor er det ingen lett tilgjengelig offentlig informasjon om status til denne utbyggingssaken å finne på Asker kommunes nettsider, og hvorfor har ikke den fremste lokalavisen, Røyken og Hurums Avis, skrevet noe særlig om denne saken siden vinteren og våren 2020? Hvorfor denne merkelige stillheten? Hvorfor dette hemmelighetskremmeriet?

2. Hvorfor er ikke Holmsbu Vel, en organisasjon som vel eksisterer for å verne om dette tettstedet, og interessene til innbyggerne der, langt mer kritisk til Jørnsåsen-utbyggingen?

Det for meg uforståelig at Holmsbu Vel, i sin høringsuttalelse av januar 2020, langt på vei aksepterer den foreslåtte gigantutbyggingen, som, fordi den er tenkt å finne sted på selve åsryggen, vil føre til dramatiske og etter min mening katastrofale inngrep i det man kan kalle ”Holmsbu-landskapet”. Den samme velforeningen bidro etter hva jeg vet til først å stanse og så til å få endret og stedstilpasset utbyggingen av den idylliske gamle frukthagen i Holmsbu kjent som Schulerud-hagen, og det skal velet ha ros for (selv om det aller beste hadde vært bevaring av i hvert fall deler av hagen), men foreningen synes ikke å forstå eller bry seg om at det som nå er tenkt igangsatt på Jørnsåsen faktisk er et mye større og mer skadelig prosjekt enn det som opprinnelig var foreslått i Schulerud-hagen – selv om sistnevnte var ille nok.

Jørnsåsen-prosjektet er tenkt å omfatte flere hundre nye boliger, ruvende, blokklignende rekkehus i typisk moderne, begredelig, funksjonalistisk stil (til tross for tanken om gress på takene), samt et nytt næringsområde og nye veier. Mye av skogen på åsen vil bli skrelt av som plen under traktorhjul, enten i forbindelse med selve utbyggingen, eller etter hvert som de nye beboerne krever mer sol og mer utsikt. Dette vil forandre Holmsbu og det omkringliggende landskapets karakter for all framtid, og drastisk forringe opplevelsen av det.

Når velet så, nesten ett og et halvt år senere, kommer med en voldsom kritikk av utbyggingen som er tenkt på Rødtangen – men først og fremst fordi velet er bekymret for økt trafikk i Holmsbu og på Støaveien, og mener at det må lages ny vei til Rødtangen før utbygging kan igangsettes – så stiller dette foreningens nesten fraværende kritikk av Jørnsåsen-prosjektet i et direkte merkelig lys. Skjønner ikke styret i Holmsbu Vel at en bolig- og næringsutbygging av den størrelsesordenen som er tenkt å finne sted på Jørnsåsen – men som forhåpentligvis blir stanset i siste øyeblikk – også vil medføre kraftig økt trafikk i Holmsbu sentrum og på Støaveien? En trafikk som neppe vil reduseres noe særlig av en eventuell framtidig ny vei til Rødtangen?

Å tro at de fleste av de nye beboerne og feriegjestene kommer til å gå eller sykle ned fra toppen av Jørnsåsen, ned bakken til Holmsbu, nedover Støaveien og tilbake igjen, på kvelder eller i helger hvor de endelig har noen timer til overs til handling og rekreasjon, er fullstendig urealistisk. Så hvor er den logiske tenkningen her?

Videre: Hvor er omtanken for landskapsrommene? Hvor er omtanken for skogen og fuglelivet og turstiene på Jørnsåsen? Hvor er bekymringen for det verneverdige kulturlandskapet ved Jaren-gårdene?

Når det gjelder kravet om ny vei til Rødtangen: Hvor er tenkningen rundt trasévalg? En ny vei til Rødtangen er, i seg selv, et helt forståelig og legitimt krav, slik situasjonen er blitt, men hvis en slik ny vei skulle bli ført igjennom landskapene og naturen på og ved Holtnes, vil den medføre katastrofale skader. Det eneste akseptable alternativet er egentlig tunnel, eller, hvis det skulle være ugjennomførbart, det aller sørligste av forslagene som ble lagt fram i 2015, det vil si det såkalte alternativ A.

Del av kulturlandskapet og landskapsrommet på Holtnes, sett fra gårdsveien mot vest, en nydelig forsommerdag. Holtnes utgjør noe av det fineste av natur og landskap på hele Hurum-halvøya, men en del huringer begriper åpenbart ikke hva det er de er i besittelse av. Det er ofte slik — når man har tilbrakt mange år på mer eller mindre samme sted, er man blitt så blasert og vant til det man er omgitt av at man ikke ser dets faktiske verdi.

Misforstå meg nå ikke – jeg vet at Holmsbu Vel har gjort og gjør svært mye positivt! Men når det gjelder situasjonen beskrevet over, begriper jeg ærlig talt ikke hva foreningen tenker. Hvis noen kan forklare det for meg, så er jeg fullt villig til å lytte til hva de har å si. Slik saken nå står, er det vanskelig å unngå en mistanke om at ”noen har snakket sammen”, og at det er årsaken til den manglende kritikken av og hemmeligholdet rundt den planlagte gigantutbyggingen på Jørnsåsen – bare et lite steinkast fra det Norsk Institutt for Kulturminneforskning i 2005 – i sin rapport til daværende Hurum kommune (!) – klassifiserte som et kulturmiljø av ”Ekstra stor” verdi.

3. Kjære Nye Asker kommune: Jeg leser i avisene at dere vil igangsette en omfattende gjennomgang av mulige brudd på regler for bygging i strandsonen, og den slags. Se for eksempel https://www.rha.no/over-1700-ulovligheter-i-strandsonen-her-er-tiltakene-du-ikke-visste-var-forbudt/s/5-70-309673. Ja vel, lover og regler skal normalt følges, men kjære dere: Følger dere selv lovens ånd og intensjon? Dere tenker nå å tillate et av de største og mest ødeleggende inngrepene i Hurumlandets kystnatur – utbyggingen på Jørnsåsen – som det er mulig å tenke seg, et inngrep som totalt sett vil rasere eller forringe flere kvadratkilometer med natur og kulturlandskap (blant annet fordi det vil bli så synlig), og som ikke tjener noe annet klart formål enn å mele kommunens egen kake, siden det er kommunen som eier den ene av tomtene det er snakk om.

Dette vil dere tillate – men private hus- og hytteeiere som har gjort noen endringer på sine stort sett ganske beskjedne eiendommer opp igjennom årene, uten å gå veien om deres kostbare og tidskrevende byråkrati – dem skal dere nå bruke store resurser på å forfølge og å ”ta”!

I himmelens navn, Nye Asker: Hvor er den sunne fornuften i dette? Hvor er helhetstenkningen? Hvor er de større perspektivene? Dere vil selv begå et overgrep mot kystnatur og kulturhistorie som er mye større enn noe lov- eller regelbrudd begått av enkeltindivider i strandsonen.

Men ikke nok med det: Dere gjennomførte den lovpålagte høringen for Jørnsåsen på en i beste fall problematisk måte, og lov- og regelbruddene dere har begått er muligens store nok til at dere kunne anmeldes for det. Men har dere tatt selvkritikk? Nei, dere bare ”fikser litt” på ting, og håper at de færreste vil legge merke til hva dere driver med. Men å snakke dere varme om de ”grønne” politiske målene dere fremmer på grunn av Agenda 21, uten å nevne Agenda 21, det er dere i stand til.

Vi kan ikke fortsette på denne måten. Noen må sette foten ned for det som skjer på Hurum, og det ettertrykkelig, før hele halvøya er ødelagt av korrupsjon, profittjegere og estetiske analfabeter. Hvis ikke dere selv er villige til å gjøre det, så vit at det er andre som er villige til å gjøre det.

Varslere og andre som har observert mulige kriminelle eller skandaløse handlinger – og da tenker jeg på alt fra forgiftning og nedkapping av trær i Holmsbu til samtaler bak lukkede dører – er hjertelig velkomne til å ta kontakt med meg. Alle kilder vil bli beskyttet, i tråd med klassisk journalistisk etikk.

Under følger mitt innspill til forslaget om ny vei til Rødtangen høsten 2015:

Edmund Schilvold

Hurum kommunes planutvalg

22.11.2015

Innspill til behandlingen av saken om ny vei til Rødtangen                                           

Jeg viser til sak publisert i nettutgaven av Røyken og Hurums Avis 18. november i år, vedrørende ny vei til Rødtangen. Denne saken inneholder blant annet en kartskisse som, etter hva undertegnende kan se, viser minst seks foreslåtte traseer for en slik ny vei. Disse er kalt A, B, C, D, E og F1/F2. Videre sies det i teksten til saken at

”Det alternativet som administrasjonen vil se nærmere på, er alternativ C, som også tar av fra Fv 1 og følger Skjøttelvikveien fram til Rød. Her går ny vei gjennom skogen direkte fram til Rødtangen.”

Dette innspillet er en kommentar til overnevnte alternativene, slik de er presentert på denne kartskissen. Men siden det vil føre for langt å kommentere alle i detalj, og siden administrasjonen ifølge avisen vil vurdere alternativ C, har jeg valgt å konsentrere meg om dette alternativet, som jeg mener vil være et svært uheldig valg (av årsaker forklart under), samt om å argumentere for det alternativet jeg mener vil være langt bedre.

Etter min mening må en vurdering av fordeler og ulemper med en gitt trasé inkludere en undersøkelse av forhold som (1) synlighet i landskapet/visuelle konsekvenser, (2) hørbarhet i landskapet/konsekvenser i form av lyd/støy, og (3) nærhet til verneområder og/eller verneverdige kvaliteter.

Alternativ C – en kort ”konsekvensutredning”

Sett ut fra disse tre kriteriene, innebærer faktisk alternativ C noen av de mest alvorlige konsekvensene. For de som ikke er lokalkjent er det imidlertid vanskelig å se dette ut fra kartskissen nevnt over, så jeg har derfor lagt denne skissen som en ”transparent” over et langt mer detaljert kart fra nettstedet Norgeskart (vennligst se vedlegg til dette brevet).

Kart over noen av alternativene lagt fram i 2015 for ny vei til Rødtangen.

Det store problemet med alternativ C er, kort sagt, at denne traseen vil innebære et alvorlig inngrep i kulturlandskapet på Holtnes – et inngrep som radikalt vil forandre dette landskapets nåværende karakter. Dessuten vil denne traseen også påvirke naturreservatet i Holtnesdalen.

Kulturlandskapet på Holtnes er, som mange av dere sikkert vet, et meget populært turområde, især på sommeren. Betydelige antall mennesker fra Rødtangen og Holmsbu kommer da hit for å nyte naturen og stillheten i dette området – de fleste til fots. En rekke lokale jeg har snakket med, mener dessuten at Holtnes er et av de vakreste stedene på hele Hurumlandet. De bølgende beitemarkene, som på nesten alle kanter er omgitt av skog, inngir en uvanlig sterk følelse av fred og idyll. I vestre del av området ligger den historiske gården Holtnes, med en spektakulær utsikt utover ytre del av Drammensfjorden, og i nordre del av området ligger de gamle husmannsplassene på Bjerkelund. Like ved Bjerkelund står dessuten en av Hurums største og eldste eiker – antakelig mer enn 500 år gammel – og flere steder i skogen er det automatisk fredede kulturminner, i form av gravhauger fra vikingtid eller lenger tilbake.

Så å si i sentrum av dette spesielle landskapet finner vi Holtnesdalen, som i dag er vernet som naturreservat. Dette er utvilsomt et naturområde av nasjonal betydning. Det er også en av Hurumlandets største ”turistattraksjoner”, noe de organiserte turene dit under hvitveisblomstringen og fuglenes hekketid vitner om.

Edelløvskog av den typen man finner i Holtnesdalen, er en uhyre sjelden naturtype i dagens Norge, og Jeløy er et av de få andre stedene i landet hvor det finnes noe liknende. I Holtnesdalen eksisterer alle Norges ”edle” eller varmekjære løvtrær (med unntak av bøk), samt et meget rikt dyre- og fugleliv.

Hvordan vil alternativ C påvirke Holtnes? Hvis jeg har forstått kartet riktig, kommer denne traseen helt opp i søndre del av kulturlandskapet på Holtnes! For å si det mer nøyaktig: Der traseen, etter å ha forlatt Rød, svinger mot nord, og så mot sør igjen, vil den følge/tangere den sørøstre delen av beitemarkene, der disse møter nordsiden av Storleinåsen, før traseen igjen går inn i skogen, og ned mot Rødtangen.

Dette betyr at Holtnes-landskapet vil bli ”punktert” av en betydelig gjennomfartsvei, som på grunn av de relativt flate markene vil bli godt synlig selv fra den andre siden av dette landskapet – ved for eksempel Holtneseika og inngangen til Holtnesdalen. Videre betyr det – siden denne veien antakelig vil få en betydelig biltrafikk, at hele Holtnes-landskapet vil bli sterkt påvirket av trafikkstøy. For selv om traseen ”bare” vil krysse Holtnes over en strekning på noen få hundre meter, vil den relativt flate karakteren til beitemarkene la støyen forplante seg uhindret utover store deler av dette kulturlandskapet.

Utsyn sørover og sørøstover fra eika på Holtnes. Den røde stripen viser hvor en vei i henhold til det såkalte alternativ C vil komme til å gå.

Per i dag finnes det ingen gjennomfartsårer for bil i Holtnes-området. En ny vei til Rødtangen ”tvers igjennom” den sørøstre delen av dette området, innebærer derfor et inngrep av en helt ny art, og et inngrep hvis konsekvenser vil øke med økende trafikk.

Hva Holtnesdalen angår, så kan det ikke være tvil om at alternativ C også vil påvirke denne sterkt negativt. Selv om selve dalen ikke blir fysisk berørt av veien, er det ”fri bane” for både lyd og lys fra traseen i sør til øvre del av naturreservatet. Avstanden i luftlinje er kun noen hundre meter. Og vi vet fra studier av biologisk mangfold andre steder at sensitive dyre- og fuglearter har en tendens til å ”forsvinne” når menneskelige forstyrrelser øker. En ny vei til Rødtangen vil ikke bare gi støy inn i Holtnesdalen døgnet rundt – den vil også bryte det naturlige mørket med både billys og andre lyskilder.

I tillegg vil antakelig trafikken av biler og mennesker i og ved Holtnesdalens øvre del øke betydelig. Dette fordi en ny vei ved Storleinåsen sannsynligvis vil føre til krav om en ny ”sidevei” for atkomst til husstandene på Bjerkelund, og hyttene på Kølåsen like nordafor – og en slik ny ”sidevei” vil gi særdeles enkel atkomst til selve innfallsporten til øvre del av Holtnesdalen. En slik ny sidevei kan faktisk bli et nesten like alvorlig inngrep som selve alternativ C.

Flere av de andre traseene (alternativ B, E og F2) går enda nærmere Holtnesdalen, og i enda større grad ”tvers igjennom” dette vakre landskapet. De vil naturligvis gi enda mer alvorlige konsekvenser for natur og landskap enn dem beskrevet over.

Alternativ A – det mest skånsomme nest etter en tunnel

Finnes det et bedre alternativ enn C – bortsett fra en kostbar tunnel? Dersom kostnadene gjør en tunnel fra Ravnsborg-området til området ved spahotellet umulig, mener jeg det beste av de skisserte alternativene er A.

Det er flere årsaker til dette. For det første er alternativ A det eneste av de sørlige alternativene som går så langt vekk fra Holtnes at dette verdifulle området vil forbli upåvirket. For det andre kan alternativ A følge en naturlig, øst-vest-gående ”åpning” i det ellers kuperte terrenget mellom Skjøttelvik og Rødtangen – en ”åpning” der veien blir flankert i både sør og nord av betydelige, skogkledde åssider (i nord ”Ødegårdsåsen” og ”Storleina”, i sør Solfjell). Det vil gi en høy grad av naturlig støyskjerming. For det tredje finnes det allerede en vei i vestre del av dette området, mellom Rødtangen Camping og et hytteområde ved Solfjell, og i øst, i retning Skjøttelvik, finnes det etter hva jeg vet allerede diverse betydelige naturinngrep i form av traktorveier, hogstfelt og planteskog. For det fjerde vil ikke alternativ A bli noe særlig lenger i km enn C, siden det faktisk vil gi en rettere og kanskje også flatere krysning fra øst til vest enn alternativ C!

Den eneste betydelige ulempen med alternativ A er at denne traseen kommer ganske nær det lille, men viktige naturreservatet på søndre del av Solfjell. Dette må imidlertid kalles et mindre onde enn en ”punktering” av kulturlandskapet på Holtnes, og en forringelse av de helt spesielle verneverdiene i Holtnesdalen. Det kuperte terrenget sør for A vil dessuten gi Solfjellåsene naturreservat en viss naturlig skjerming mot effektene av en vei.

Konklusjon – velg tunnel, eller alternativ A

Sett fra et natur- og miljøvernsynspunkt, kan ingen av traseene for en ny vei til Rødtangen kalles attraktive. Samtidig innser jeg at det er behov for en vei som kan avlaste den nåværende veien fra Holmsbu til Rødtangen. Jeg er glad for at man har gått bort fra tanken om å utvide Støaveien, siden en slik utvidelse ville hatt katastrofale konsekvenser for det historiske villa- og hagemiljøet langs denne veien.

En tunnel ville utvilsomt være det beste for miljøet, vel og merke hvis man kan unngå å skade landskapet ved Jaren og ved Trollbogen i nevneverdig grad. En slik tunnel burde ikke komme ut ”midt i” Trollbogen, men heller like ovenfor spahotellet, som vel er det stedet som genererer mest biltrafikk utenom sommersesongen. En kostnadsvurdering av en tunnel kan ikke baseres utelukkende på matematiske regnestykker, men må også ta med i beregningen faktorer som vanskelig kan måles og veies. Hva er kostnadene i tap av verneverdier ved å bringe en ny vei inn i Holtnes-området – et av de vakreste og biologisk rikeste områdene på hele Hurumlandet? En vei som vil forårsake en kontinuerlig ”forurensning” av dette området for all overskuelig framtid? Jeg mener de er langt høyere enn prisen for en tunnel.

Men hvis en tunnel er urealistisk, må alternativ A være det beste av de gjenværende. Det lar Holtnes forbli intakt, går igjennom et terreng av høye åser som vil hindre støyen i å reise over store avstander, og kan til en viss grad gjøre bruk av allerede eksisterende hytte- og skogsbilveier.

Noen av dere vil kanskje stusse over at det lages så mye ”bråk” på grunn av Holtnes-området – et område som jo er ganske lite målt i antall meter. Men Holtnes-området er alt annet enn lite når det kommer til opplevelsesmuligheter og verneverdier. Til de av dere som ikke kjenner Holtnes-området, kan jeg bare si: Dra dit på ”befaring”, helst en dag i mai eller juni, og dere vil sannsynligvis forstå hvorfor en ny vei igjennom dette området vil være så alvorlig.

Min endelige henstilling til dere er: Ikke gjør noe overilet i denne saken. Sett dere grundig inn i de lokale forholdene – da tror jeg dere vil si dere enige i min vurdering. Spar det vidunderlige Holtnes-landskapet for dette fullstendig unødvendige inngrepet! Jeg tror jeg snakker for et stort antall mennesker når jeg sier dette – selv om jeg ikke kan kvantifisere den påstanden her og nå. Og husk alt det livet som ikke kan levere noe innspill til dere – fra planter til dyr og fugler – men som like fullt har en rett til å bli behandlet med respekt.

Til orientering har Naturvernforbundet for Røyken og Hurum sagt seg enig i min vurdering av alternativ A og C. Jeg regner med at Naturvernforbundet leverer et eget innspill. Hvorvidt velforeningene er enige, har det ikke vært tid til å undersøke ennå.

Med vennlig hilsen

Edmund Schilvold

Kopi til Fylkesmannen i Buskerud

PS: Jeg regner med at noen vil lure på hvem jeg er, som tillater meg å sende dette innspillet til planutvalget. Vel, for det første er jeg en av de mange feriegjestene som kommer til Hurumlandet i sommerhalvåret. For det andre bodde jeg for ikke så lenge siden nærmere et halvt år i Holmsbu, så jeg har innehatt rollen som ”fastboende” også. For det tredje har jeg i en rekke år arbeidet som journalist og fotograf. I 2006 gav jeg ut en ”bestselgende” bok om natur og kulturhistorie på Jeløy – øya som de fleste av dere sikkert har sett fra Tofte. For det fjerde har jeg i flere perioder vært sterkt involvert i natur- og landskapsvern. I perioden 2007–2010 var jeg for eksempel leder for foreningen Landskapsvernets Venner på Søndre Jeløy.

Sommerdag ved Holtnesdalen, med utsyn til gården, og videre til munningen av Drammensfjorden. Slik må Holtnes få forbli — et lite eventyrland, som tusener av besøkende hvert år kan glede seg over og nyte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s